I en litt rolig stevneperiode har vi sakset denne artikkelen fra Askeladden, lagets klubbavis fra 1997.
*
”Gabben/Meisteren”, ”Stupen”, ”Gåsen” og ”Pollyen”, alle i laget kjenner vel klengenavnene til løperbrødrene fra ”Bluberry Hill”. For ordens skyld: Eilif, Magne, Morten og Pål.
Til sammen utgjorde de mer enn et kvart Holmenkollag fra 1981 og frem til 1991, hvor de ble skilt fordi Ask stilte eget veteranlag. Flere av dem hadde selvfølgelig løpt Holmenkollstafetten før det, og eldstemann Eilif var med på det første laget vi stilte, i 1970.
Denne begivenheten gikk heller ikke upåaktet hen i pressen. Vestlandets storavis var først ute med å registrere det noe uvanlige familietreffet, og derfra var ikke veien lang til landets største avis, VG. Dessverre passet det ikke slik at brødrene fikk etapper etter hverandre, noe som unektelig ville gjort det hele enda mer iøynefallende.
Eilif er eldstemann i søskenflokken og begynte tidlig med friidrett. En hard jobb som tømrer var nok ikke den ideelle kombinasjonen til løpingen, da overskuddet manglet mange ganger etter harde arbeidsdager. Likevel oppnådde han 2,00,7 på 800 m og 4,09,2 på 1500 m. Han har også mange år bak seg i Hoved- og friidrettsstyret.
Nr. 2 på skalaen, Magne, begynte litt senere enn sin bror med løping, selv om han var sporadisk med også i ung alder.
Gnisten til løping ble tent under treningsleiren på Hønefoss i 1971. På denne tiden var de uadskillige kompissene Magne og Åge Nese vanskelig å få noen fornuftige ord fra. De satte nok mange grå hår i hodet på treneren Oddvard Nilsen under denne treningsleiren.
Magne trente et par ganger i uken, men bestemte seg før 1979-sesongen for å øke til 6 dager utover vinteren. Dette resulterte i Askøyrekorder både på 1500 m og 3000 m med tidene 3,56,9 og 8,33,7. For rekorden på 1500 m fikk han Arne Mikkelsens pokal for å ha slått den 19 år gamle klubbrekorden hans. Den sesongen var nok den eneste Magne har satset skikkelig på i løpet av karrieren.
Han har også vært leder i Hovedstyret og nestleder i Ask Friidrett.
”Den tredje mann” (ikke han i filmen), men Stig Morten, var et flott mellomdistansetalent, jo yngre de ble i familien desto større var talentet. 19 år gammel løp han 800 m på 1,57,53, som var Askøyrekord den gang. Etter at han dimmet fra militæret i januar 1987, trente han tre ganger i uken og løp i sesongen på 1,57,6. Men resultatene kunne blitt så mye bedre hvis han ikke hadde tatt lange treningspauser når ting ikke gikk helt etter oppskriften.
Lillebror Pål hadde sin storhetstid i 15-18-årsalderen, hvor han hevdet seg svært godt på landsbasis både på 2000 m hinder og 3000 m. I disse årene satte han mange Askøyrekorder. Bl.a. 9 stykker i 1983, i tillegg til 4 klubbrekorder. 1000 m løp han på 2,33,5 i 1983, og dette er fremdeles Askøyrekord i seniorklassen. Han var også kretsmester for junior på 2000 m hinder.
Å være læregutt i murerfaget var nytteløst å kombinere med toppsatsing på bane. Så etter det gikk treningshyppigheten drastisk ned.
Senere har han trent 1-2 ganger i uken med flere lengre pauser innimellom, men er fremdeles en god mann å ha i stafettsesongen.
Hva han kunne oppnådd med lettere jobb/skolegang, vil for alltid være et åpent spørsmål.
Friluftsliv er en annen hobby for brødrene, og spesielt høstjakten fenger.
Undertegnete har hatt mange fine jaktturer i Brydalen, Ortnevik sammen med dem, og på disse turene var også jaktutbyttet svært godt for de ”profesjonelle” jaktbrødrene.
Etter at Knarvikbanen åpnet i 1981 reiste friidrettsgruppen i mange år over fjorden til trening og seriestevner. Til disse turene benyttet vi alltid fam. Villangers båt, ”Plankefjord”. Dette var en stor trebåt som huset mange utøvere, og brukte ca. 45 min. fra Ask til Isdalstø. På hjemturen hadde alltid noen med boller og kaffe, og disse treningsturene var svært sosiale.
I Ask-stafetten har brødrene mange starter bak seg: Eilif 47 år (32), Magne 43 år (28), Morten 34 år (20) og Pål 32 år (18). Til sammen 98 starter. Noen bedre? (Det har blitt mange starter etter 1997 på brødrene).
Dessverre har Eilif måttet stå over en Ask-stafett da fotballgruppen manglet keeper dagen før. Dette resulterte i brukket arm, og medførte at han måtte se stafetten fra sidelinjen. (Han var for øvrig en meget god keeper).
Jeg kan heller ikke unnlate å fortelle en klassiker fra stafetten. Ask hadde knallgodt juniorlag, og Magne skulle løpe 2. etappe. Dessverre hadde Magne og Åge vært ute hele natten og ikke fått noe søvn foran denne viktige oppgaven. Dette falt broder Eilif tungt for brystet, og han var mildt sagt rasende da han fortalte dette til oss andre løpere. Det var en skam å ødelegge stafetten for resten av laget med det tullet deres, mente han. Da vi fikk øye på løperne ned bakken på vei til Frugårdsmyren, hørte vi bare brølet fra Eilif. (Alle vet han er solosanger i Ask Mannskor?) ”Det é min bror som kommer først, det é min bror Magne” ljomet det over hele Frugårdsmyren.
Ja, Ask vant juniorklassen, og det viste seg at blod er tykkere enn vann også i denne familien.
Det som kunne vært artig, og som vi har diskutert mange ganger, er å stille et rent Villanger-lag i Ask-stafetten. Den femte broren Bjørn, er i fin form etter mange år mellom stengene for Ask og Florvåg, og Per Christian, sønn til Magne, har også løpt en del. Dette har aldri blitt noe av. Vi har alltid hatt bruk for brødrene på de forskjellige lagene for å stå best mulig rustet i alle klasser. Men kanskje det kan bli en realitet en gang i fremtiden?
Til slutt håper jeg at laget ennå i mange år kan nyte godt av dem både på løpssektoren og ikke minst i dugnadssammenheng, hvor de gjør en utmerket jobb for Ask Friidrett.
*
i 1999 var det endelig klart for et rent Villanger-lag i Ask-stafetten. Det ble en god innsats fra familie-laget, som endte ca. et halvt minutt fra teten i den spennende B-klassen. Dette ble Magne sin siste og 30. start i stafetten. Dessverre døde han året etter bare 46 år gammel. Han var uten tvil den store humørsprederen i laget, og det var alltid en glede å ha han med på de ukentlige treninger vi hadde sammen gjennom tretti år.
Både Eilif og Magne har fått lagets Hedersmedalje for lang og trofast innsats.

Audun Lavik

Løperklanen. Disse seks, fem brødre og en sønn Villanger, dannet eget familielag på Ask-stafetten i 1999. Fra venstre: Eilif, Magne, Bjørn, Stig Morten, Pål, og Magnes sønn Per Christian.