Martin og Oddrun Hokland med kongepokalene i 1961
«En glad gutt» er ofte betegnelsen jeg tenker på om Martin. Alltid smilende og blid, og med en god replikk til alle.
Jeg visste han var alvorlig syk og ringte til ham for ca. 4 uker siden. Vi snakket litt om gamle dager, og latteren satt ennå løst i han. Jeg så ham for meg med smilerynkene rundt øynene.
Vår første stafett sammen var Norna-stafetten for gutter i 1956? Det var motorbåt over fjorden til Salhus med en svær Ask-gjeng om bord. Martin måtte alltid ta de lengste og tyngste etappene mot langt eldre og garvete løpere. Men det var aldri nei i hans munn, og han klarte seg alltid utmerket.
Tresteg ble den store øvelsen hans, selv om han sikkert kunne vært i Norges-toppen i andre øvelser. Under NM på Krohsminde i 1961 var vi en stor heiagjeng fra Ask som reiste til Bergen for å overvære bl.a. trestegkonkurransen. Odd Bergh fra Freidig var den store favoritten, men fighteren Martin, som da bare var 19 år gammel, tok gullet hjem. Det virket som om åpningshoppet hans på 15,31 nesten tok motet fra konkurrentene. Senere økte han til 15,35, og med det resultatet fikk han også kongepokalen, som ble utdelt av statsråd Helge Sivertsen.
Ved hjemkomsten sto Ask Guttemusikkorps på lastebilen til Einar Frugård og spilte, og fra Askøy kommune vanket det blomster. En uforglemmelig dag for Ask-bygden. I alt oppnådde Martin 45 seniorlandskamper og 11 juniorlandskamper. 35 av disse var sammen med hans makker Odd Bergh, noe Bergh nevnte i sin minnetale for Martin.
Hans siste Ask-stafett var i 1962, hvor sprinteren løp 2. etappe, den krevende 1000 m etappen med mye bakker og vanskelig underlag (ikke dagens). Her ble det nest beste etappetid, kun 1 sekund etter vinneren. Dette var også min første Ask-stafett, hvor jeg fikk pinnen av Martin. Dette gjentok seg i Holmenkollstafetten i 1991, der Ask stilte veteranlag for første gang. Også ved den anledning fikk jeg æren av å motta pinnen fra ham da han løp «Gressbanen», den 625 m lange 8. etappe.
Under min militærtjeneste i Garden i 1965/66 tok Martin vel imot meg og fikk meg med på treningen i BUL, hvor han da var medlem. Treningen inne foregikk på Majorstua skole, og Hans B. Skaseth var trener for Martin. Og som han sa senere: Den beste treneren han hadde hatt.
Martin var førstemann i landet over 16 m i tresteg, og persen på 16,27 holder fremdeles til den 4. beste gjennom tidene.
Besøkene til hjembygden Ask la han mange ganger til rundt 1. mai. Da kunne han få med seg stafetten, og vi hanket ham selvfølgelig inn til å være med på premieutdelingen.
Etter at foreldrene døde ble det færre Ask-besøk, men Martin deltok på mange av jubileumsfestene til laget. Senest på 75-årsjubileet i 2003, hvor han også ble tildelt lagets Hedersmedalje. Her fikk vi også tatt et bilde av våre to norgesmestre i tresteg, Martin sammen med Trond Erik Nilsen.
Medlemskapet i sitt gamle lag tok han opp igjen på åttitallet, og beholdt det siden selv om han bodde i Kongsvinger.
Martin ble begravet i strålende vintervær fra Vinger kirke i Kongsvinger onsdag 24. februar. Jan Jæger og undertegnete var til stede som representanter for Ask Friidrett. Jan la ned krans i kirken og holdt minnetalen fra laget, og undertegnete sa noen ord under minnestunden etterpå. Her var det også taler fra noen av Martins gamle friidrettskamerater.
Ved Martins bortgang har laget mistet en av sine virkelig store profiler, men vi vil alltid huske hans smilende ansikt og store hjelpsomhet.
Audun Lavik
[nggallery id=18]
